En tøff periode

Dette er en tøff periode i livet for meg.. Jeg har mistet ungen jeg hadde i magen, etter 23 uker.. Etter 24+0 kan man ikke ta abort, så uken før måtte vi ta det tøffeste valget vi noen gang har tatt.

Jeg ser at det er mange innom bloggen om dagen, og jeg kan tenke meg dere vil høre hva som skjedde.. Det er så vanskelig å sette ord på det som har skjedde, men når jeg føler meg klar skal jeg fortelle dere om det forferdelige som vi opplevde.

Ei venninne av meg som har vært utrolig god å ha i denne perioden, som har opplevd det samme som meg, mistet ungen sin i magen, hun sendte meg et fint dikt her en dag som jeg følte for å dele med dere.

ORD

“Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der.
Jeg sover ikke –

Jeg er de tusen vinders blåst
jeg er snøkrystallers frost.
Jeg er morgensol i duggvåt eng
og høstregnet som væter kinn.
Når du våkner opp i morgenstille
er jeg de tusen fuglevingens sus.
Når du sovner inn i nattens silde
er jeg de milde stjerners lys.

Stå ikke ved min grav og gråt
jeg er ikke der.
Jeg døde ikke –”

av Mary Elizabeth Frye