Det er så rart å tenke på at Espen og jeg for et år siden feiret at jeg hadde gått hele 28uker av svangerskapet. To dager før dagen i dag for et år siden våknet jeg opp til noen kraftige rier, og med ei livmorhals som hadde krympet ned til halvparten, måtte de prøve å stoppe riene. For et år siden på dagen i dag, var jeg ferdig med en to-dagers
riedempendemedisin, de hadde klart å drøye fødselen med et par dager til, men vi visste vel innerst inne at det snart ville
skje noe snart, men håpet at hun ville holde seg inne litt til.
Det gikk nesten et helt døgn til, for i morgen, for et år siden, 28+0 på vei, 1.april 2012, kom verdens fineste jente på rekordfart til verden. Det var den verste dagen i mitt liv, siden vi ikke visste hvordan det ville gå, men når vi fikk høre verdens fineste skrik, ble den med en gang den beste dagen i mitt liv!
I morgen er Emma allerede 1år, og jeg skjønner virkelig ikke hvor tiden har blitt av!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar