tirsdag 18. oktober 2011

Hvordan skal jeg komme meg videre?

Jeg vet ikke.. I det siste har jeg hatt en veldig tøff periode. Jeg jobber 100%, er sliten, konstant trøtt, sliter med å komme meg ut av senga om morgenen, lei meg, trist, oppgitt... Jeg føler jeg ikke kommer meg videre. 

På fredag våknet jeg av at jeg fikk melding av mamma om at bestemor hadde blitt gradvis svakere de siste dagene, og tårene presset på.. For under et år siden mistet jeg min ene bestemor, for snart to mnd siden mistet jeg babyen vår i magehuset og nå skulle min andre bestemor kanskje forlate oss? Tre av mine nærmeste på under et år? Hvorfor må alt skje samtidig?

På lørdag besøkte jeg bestemor og hun så bedre ut enn det jeg hadde sett for meg. Verdens herligste bestemor med den tøffeste hårsveisen på sykehjemmet. Ja, en hanekam! Bestemor, dette klarer du! Jeg er ikke klar for å få en engel til.

På fredag og i dag har jeg pratet med jordmora fra Elverum. Hun har fått tak i et budfirma til å kjøre vår Dennis fra Ullevål til Elverum førstkommende onsdag. Så i morgen må jeg ringe til kirkekontoret å avtale gravlegging av engelen vår. Jeg gruer meg! Men på en annen måte blir det kanskje litt godt..? For nå har vi bare ventet og ventet og ventet.. Vi fikk jo beskjed om at det bare skulle ta noen få dager etter fødselen til vi fikk Dennis tilbake, men neida, det tok hele 2 måneder. For på onsdag er det 2 måneder siden vi mistet lille Dennis. Så etter gravleggingen kan vi endelig begynne å se framover. Vi har et veldig stort ønske om å bli en familie på fire snart, og jeg tror det beste for oss er å bli gravid på nytt og å ha noe annet å tenke på og å se fram til. Vi ville gravlegge Dennis først før vi ble gravide på nytt, for det er noe med det, om du selv har det bra har babyen i magen det bra. Så når vi nå snart skal gravlegge Dennis, kan vi klare å oppfylle ønsket vårt.

Det har vært en utrolig tøff periode nå og den er dessverre ikke over ennå, men jeg ser virkelig fram til de grå og mørke dagene er over. 

Her er et par tegninger av hvordan jeg føler det. Bilder sier mer enn 1000 ord?



Tegninger lånt herifra.

-puss puss

1 kommentar:

Stinemor sa...

Line <3 livet er urettferdig:S håper det går bra med bestemoren din.Jeg vet akkuraT hvordan du har det.I løpet av 6 år har jeg mistet pappa,bestemor,bestefar (ingen igjen), tante og onkel.Det skal ikke være lett.Men hold ut!Og ta med de gode minnene.Det er mørkt nå,men tro meg dagene blir lysere:) Du er ei sterk jente!Glad i deg :) KLem Stinemor.