Jeg må bare beklage for dårlig oppdateringer i det siste, men jeg har hatt en periode hvor jeg igrunn bare har følt meg helt tom! Det har vært så rart.. Har ikke klart å sette ord på noe.. Så derfor har jeg hatt en liten pause. Jeg pleier og tenke mye på bloggen i hverdagen, men nå har jeg nesten ikke tenkt på den i det hele tatt.. Helt uvanlig!
T.o.m det med at jeg har vært så sint og skuffa over Elverum, det har jeg nesten helt glemt og lagt bort. Hva har skjedd?? Men så klart, hvis jeg tenker på Elverum føler jeg meg veldig skuffa over dem, og alt det forferdelige som vi måtte gå igjen, så gjorde dem det bare mye verre.
Som sagt før så har vi et veldig stort ønske om å bli en familie, men det gikk ikke som ønsket, men vi vil så klart prøve igjen. Men i det siste har jeg begynt å tenke på hva om jeg blir gravid på nytt og får en ny mulighet til å bli en familie, men at vi på nytt mister babyen i magehuset.. Da vet jeg virkelig ikke hva jeg gjør! Hvordan skal man klare å komme seg igjennom å miste baby nr# 2? Jeg vet at man ikke bør tenke sånn, men man gjør jo det. Det er mange som har gått igjennom å miste flere, og det kan jo skje oss, men man må bare tenke positivt om man skulle være heldig og bli gravid på nytt. Jeg krysser fingrene for at vi en dag skal bli verdens mest lykkelige familie!
Jeg savner magen, jeg savner sparkene, ULene, planleggingen og ALT!
Også håper jeg at jeg kommer sterkere tilbake på bloggen!! Jeg setter veldig stor pris på at dere titter innom!
-puss puss
2 kommentarer:
Hei Line.
Synes du har en fin blogg, og skriver så fint om alt som du går gjennom. Virkelig noe for ettertanke for mange som går gjennom livet uten de store prøvelsene. Må bare fortelle deg noe fra søndag da vi var på kirkegården (i Jordet) for å tenne lys til min pappa. Ungene mine gikk litt rundt å kikket og kom så over grave til Dennis, de lurte veldig på hvem det var som låg der og hvorfor graven var så liten. Så da måtte jeg fortelle de at noen babyer desverre dør i mammaens mage. Dette gjorde nok veldig sterkt inntrykk på de, for da vi skulle reise så sa Mathilde at jeg måtte vente litt for de måtte si hadet til babyen. Da vi kom i bilen fortalte de at de hadde sunget for den også. -Bæ bæ lille lam. Ble bare så rørt av ungene da. Men det ble nok veldig spesielt for de at det var en bitte liten baby der. Måtte bare la deg få vite at det er flere som tenker på deres lille Dennis, og at han har satt spor ved mine barn.
Stå på videre, du vil aldri glemme han men gjemme han i ditt hjertet
Klem fra Anne Berit
Hei Anne Berit:)
Tårene har trillet flere ganger i dag etter jeg fikk den fine meldinga av deg! Så utrolig rørende og fint gjort av barna dine! Du har virkelig noen herlige unger! <3 takk for en koselig melding, også må du hilse og takke dem masse og si at det var kjempekoselig at dem sang for babyen vår:)
Klem fra Line:)
Legg inn en kommentar