Vår store milepæl, 28+0

Fra 28 uker & 0 dager til 28 uker & 6 dager av svangerskapet.
♡ Vekt: 1100 g
♡ CRL: 24,5 cm
♡ Full lengde: 33,5 cm




UKE 28:
Babygirl er i begynnelsen av denne uken 26 uker gammelt. Hjernebølgenes mønster ligner det nyfødtes.
Hun blir stadig flinkere til å åpne og lukke øynene, suge og svelge. Lungene kan nå puste luft, men det er fremdeles best for henne å forbli i livmoren slik at det kan vokse seg større. For hver dag som går bedres prognosene for å få et sunt og friskt barn om for tidlig fødsel inntreffer. Hennes kropp består av mellom to og tre prosent fett.
Sentralnervesystemet begynner også å bli så modent hun klarer å regulere kroppstemperaturen og gjøre regelmessige pusteøvelser.

Ja, nå er vi her, i uke 28. Dagen vi har ventet på i en evighet føles det som. Babygirl er fortsatt inne i magehuset sitt, og der ser det ut til at hun trives veldig godt! Det er veldig bra, så lenge jeg klarer å holde ut. For hun har jammen i meg pushet grensen min mange ganger nå.

På onsdag var det igjen duket for en ny runde. Jeg våknet på morgenen med noe jeg trodde var kynnere. Jeg hadde smerter nederst i magen som kom og gikk. De ble kraftigere og kraftigere, og ved 10-tiden måtte jeg be om en varmepute. Da stormet hele gjengen inn! Tre jordmødre og en lege som begynte å kjenne på magen min og spørre hva som skjedde. De satte på en ctg registrering og ga meg en varmepute. Registreringen så bra ut, og det ble registrert noen små sammentrekninger. Jeg fikk så klart beskjed om å si ifra om noe skulle endre seg.

Sammentrekningene fortsatte utover dagen og kom ca hvert 10.minutt.. Men på kvelden begynte jeg å kjenne de litt mer og oftere. Hvert 10.minutt, ble til hvert 8.minutt og senere til hvert 5. Natten kom og jeg skulle til å sove, men neida, det var ikke like lett når takene nå kom hvert 3.-4.minutt og varmepute var til ingen nytte. Jeg fikk paracet og riedempende siden dette hadde hjulpet en gang før. Joda, jeg sovnet, mellom takene, men våknet hver gang de kom. For smertene ble ikke borte.

Nå ble det en ny ctg hvor de så riene kom hvert 3.-4.minutt og de skjønte godt hvorfor jeg ikke fikk sove. Legen kom inn og utførte en ultralyd på meg. Babygirl hadde det som plommen i egget og livmorhalsen hadde ikke blitt kortere! HELDIGVIS sier jeg siden jeg ikke vil ha en vaginal fødsel!!!

Jeg fikk en kraftigere dose med riedempende, men denne ville heller ikke virke. De ville helst prøve og utsette fødsel til uttpå dagen siden det var stor trafikk på fødestuene denne natten, men om de måtte ta henne ut så ville de gjøre det. Jordmora pratet med legen som bestemte seg for å gi meg riedempende drypp som skulle gå over to døgn. Endelig stoppet de helt opp og jeg sovnet på et blunk. Da hadde klokken så vidt passert 05.00. De fortsatte med ctg utover natten/morgenen. Jeg som vanligvis sover veldig lett sov som en stein fram til 7-tiden.. De klarte tilslutt å vekke meg og sa at jeg ikke fikk spise frokost før de hadde diskutert på morgenmøtet om hva de skulle gjøre, fødsel eller ikke fødsel.. I 9-10 tiden fikk jeg frokost og de bestemte seg for å vente litt til med fødsel. Babygirl hadde det bra og riene hadde gitt seg av dryppet. For det er ikke alltid dryppet virker, men heldigvis virket det på meg.

I dag tidlig var mine to døgn med drypp over og jeg var såklart superredd for at riene skulle komme tilbake. Nå er det kvelden og magen har vært fin i hele dag, bortsett fra at jeg merker den er litt "sår og sliten" på en måte, men ingenting å engste seg for. Nå er jeg i uke 28, så nå venter vi spent på babygirl og lurer veldig på når hun bestemmer seg for å komme.. Det ble ingen februarbaby på oss, og det blir nok heller ingen marsbaby slik det ser ut nå.. Jeg tror det blir aprilbaby mens Espen holder på mai.

Hva tror dere? April-, mai- eller junibaby?

♥puss puss♥

 

 

 

Keisersnittet måtte vente

På fredag ble det ingen blogginnlegg herfra, og det med gode grunner. Det var like før det ble keisersnitt, jeg var igrunn litt lettet over å høre at de vurderte å ta henne ut, men legene ville gjerne vente litt til.. Obs obs, dette kan bli et langt innlegg!

Natt til fredag kl 3 våknet jeg av blødninger. Jeg har jo fått beskjed om å si ifra om noe endrer seg, og siden jeg blødde litt mer enn jeg har gjort den siste tiden ringte jeg på og jordmora kom. Hun ba meg om å legge meg ned og slappe av. Jeg begynte å blø mer, jeg kjente at magen begynte å stramme seg og hun satte på en ctg registrering. Plutselig kom det en lege og to andre jordmødre inn. De satte i en veneflon på meg og begynte å gi meg væske. Jeg var i svime av trøtthet og skjønte ingenting av det som skjedde, var det ikke bare vanlige blødninger og kynnere som tidligere a? De fikk inn en ultralydmaskin, og tok en ultralyd hvor alt så bra ut med babygirl. Kynnerne ble kraftigere og kraftigere, og vondere og vondere, men det gikk jo bra, slik har det jo vært tidligere... Jordmora som hadde min avdeling satt ved meg omtrent hele natten, og begynte plutselig å spørre om hvem de skulle ringe om det ble keisersnitt, hvor langt unna de nærmeste var, osv.. Det ble tatt ctg på ctg og klokka gikk.. I løpet av natten hadde jeg hatt 4-5 ctg (ja, jeg var trøtt!!!), 2 ultralyder, blødninger, fått væske, besøk av x-antall leger og jordmødre, og fest i magen gjennom hele natten.

På morgenen tok de x-antall blodprøver på meg og fikk beskjed om at jeg ikke fikk lov til å spise eller drikke før de fikk svar på prøvene og fant ut hva de skulle gjøre. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde hatt rier og at det kanskje kunne bli keisersnitt i løpet av dagen. Jeg fikk mer væske og prøvde så godt jeg kunne å sende meldinger til de nærmeste med verdens vondeste hånd pga veneflonen. I 8-9 tiden begynte det å roe seg ned litt.. Blødningene og kynnerne avtok, men jordmødrene fulgte godt med. Ved 10 tiden kom mamma/mormor på besøk så jeg ikke skulle sitte her alene. 

Når klokken nærmet seg 12 fikk vi svar på blodprøvene, de så fine ut og vi kunne vente litt med et evt keisersnitt siden både babygirl og jeg hadde det bra. Jeg spiste og fikk litt mer energi. En halvtime-time etterpå begynte den stramme magen å komme tilbake sammen med blødninger. Nei, nei, nei.. Jordmora kom innom og startet en ctg. Alt så bra ut med babygirl, men hun så at jeg hadde sammentrekninger, at de ble flere og flere, og med kortere mellomrom. Hun tilkallet legene når de var med 1-2minutters mellomrom og veldig smertefulle. Jeg ble trillet inn på rommet ved siden av hvor de tok ultralyd på meg. Jeg klarte så vidt å komme meg opp av sengen og bort på benken. Det var smertefullt og det ble enda verre når de begynte med undersøkelsen. Jeg vrei meg i smerter og det ble ikke bedre når de sa at livmorhalsen var helt flata ut. WHAT?!? Det var den jeg var mest redd for, at den skulle åpne seg og at jeg måtte ha en vanlig fødsel. Min store skrekk etter å ha tatt abort i fjor høst. Jeg fikk panikk og tårene trillet nedover kinnet. Men livmorhalsen hadde visst ikke endret seg noe når jeg fortalte at den var på 1,6 cm i forrige uke, den var nemlig på det nå også. Gjett om jeg ble letta! Smertene ble bare verre og verre, og jeg ville tilbake til sengen. Nå var smertene verst på venstre side, hvor morkaka lå og jeg begynte å lure på om den kunne ha begynt å løsne. Hvis morkaka løsner må de utføre keisersnitt så fort som mulig for å redde babygirl. Jeg ble trillet tilbake til rommet med leger og jordmødre. En ny ctg ble satt på og jeg lå der, vrei meg i smerter mens de andre sto å så på og ante ikke hva de skulle gjøre. Nå prøvde jeg å tenke mest mulig på å komme meg igjennom smertene, så jeg fikk ikke helt med meg hva som ble sagt, men jeg fikk med meg at de begynte å gjøre i klart til keisersnitt. Jeg fikk navnelapp på meg og på senga, og noe av utstyret som skulle være med under et keisersnitt ble tatt fram. 

Jordmora var klar som et egg for keisersnitt, men legene var veldig i tvil og usikre. De drøyde det så lenge som mulig, observerte meg og smertene mine. De ville så gjerne vente litt til, men de ville heller ikke vente for lenge slik at vi kunne risikere å miste babygirl. Siden babygirl hadde det bra var det mer formen min de vurderte nå.

Smertene og takene begynte å avta og legene forsvant. Det ble ikke keisersnitt denne gangen, men nå visste alle legene om meg. Nå var det bare å se hvordan resten av dagen ville fortsette, og ta en dag av gangen. Drømmeland here I come. De trodde det var blødningene som irriterte livmoren og gjorde at jeg fikk rier/kynnere. I tillegg tok jeg x-antall ctg registeringer som gjør at det irriterer ekstra mye.

 

De fortsatte med flere ctg registreringer utover dagen for å se om alt sto bra til og at det gikk tilbake til normalen. På kvelden kom Espen, og mamma dro hjem etter å ha vært her hos oss hele dagen. Jeg må si jeg ble litt skuffet over at det ikke ble keisersnitt. Jeg er såpass sliten og lei alt styret og sykehuslivet nå at jeg ville bli "ferdig" med det og få babygirl ut av magen, men slik ble det ikke og jeg kan igrunn være glad for at hun fortsatt er i magehuset sitt. Nå ligger jeg bare og gruer meg til neste økt, og lurer på hvor lenge vi har igjen av ventetiden.. Siden det ikke ble keisersnitt på fredag håper jeg at det holder seg stabilt en uke til slik at vi kan komme oss til Lillehammer med babygirl i magehuset, føde der og slipper å ta en risikabel ambulansetur med babygirl utenfor magehuset.

Hold deg i magehuset ditt en uke til babygirl så skal jeg være sterk og håpe det holder seg stabilt.

♥puss puss♥

 

 

En liten sykehusoppdatering

Har dere hatt en fin helg? Det håper jeg! Her har det gått litt i ett de siste dagene, og nå er jeg supersliten etter å ha mistet mye blod den siste uka. Vi har også hatt masse koselig besøk i helgen, så derfor har jeg ikke prioritert bloggen. Håper dere skjønner det!

Jeg har fått en del meldinger de siste dagene med spørsmål om hvordan det går, siden jeg har vært så stille.. Det setter jeg veldig stor pris på! Tuuusen hjertelig takk for omtanke! Dere er så søte og omtenksomme!

Jo, hvordan det går? Det går bra etter forholdene, men det har gått litt "tilbake" kan man si. Det har blitt mye mer kritiskt igjen, og senest på formiddagen i dag kom legen min innom og sa at det kanskje kunne bli keisersnitt i dag.. Det var jeg ikke helt forberedt på! Jeg har nemlig hatt mange, store blødninger, jeg har vært på to ultralyder og hatt x-antall ctg registreringer.. Alt dette siden lørdag. Så det har gått litt i ett og bekymringene er mange og enorme!

På ultralyden i dag skulle de sjekke om alt så bra ut med babygirl. For hvis det ikke sto bra til så måtte vi kanskje gjennomføre keisersnitt i dag. Dere kan tro jeg var nervøs! Men vet dere hva.. Alt så bra ut og hun ligger to dager forann seg selv i størrelse. Morkaka så glimrende ut og det er ingen tegn til morkakeløsning. Hematomet er der fortsatt og på samme størrelse som sist, altså 3 x 5,5cm. Et minus er at jeg har mistet litt fostervann, noe jordmødrene trodde jeg gjorde i mårres, og det hadde de rett i. Det er ikke krise-mye, men det er litt. Men hovedsaken er at babygirl sparker masse og har det veldig bra, så da tar vi en dag av gangen og blir supertakknemlig for hver ekstra dag babygirl får i magehuset sitt.

I helgen har vi hatt masse koselig besøk. På torsdag kom pappa Espen og var her fram til lørdagskvelden. I tillegg har vi hatt besøk av Bodil, tante Ida, onkel Kent, mormor og Widar. Superkoselig! På lørdag fikk jeg en ny gave av mamma siden jeg begynte i en ny uke, 26 + 0. Jeg fikk et superfint stjerneskjerf som dere ser på bildet over. Lucky me!

Håper alt er bra med dere! 

♥puss puss♥

 

 

Det siste døgnet..

• En lang natt.
• To ultralyder.
• Tre CTG-registreringer.

...Har vårt siste døgn inneholdt.

Siden jeg ble innlagt på sykehuset har alt vært ganske stabilt og fint selv om det har vært kritiskt. Men i går ble jeg litt bekymret, for i natt trodde vi nesten at babygirl hadde bestemt seg for å komme.

I går gikk jeg hele dagen med en ganske hard og vond mage. Ja, det er normalt og jeg tenkte det ikke var noe spesielt. Jeg fikk nye blødninger, friske denne gangen og jeg nevnte det for jordmora som var på vakt. Vi tok en CTG-registrering på babyen, den første til da, og alt så bra ut. Jeg fikk beskjed om å si ifra om noe skulle endre seg. Natten kom og jeg fikk ikke sove. De siste nettene har jeg hatt en del kynnere, men de har forsvunnet med en gang jeg har lagt meg på siden. Denne natten kom de tilbake, jeg la meg på siden, men fikk ikke sove. Magen var konstant hard og vond, så i tre-tiden plinget jeg på jordmora og vi tok en ny CTG. Da fikk jeg plutselig helt sykt vonde tak som kom ca hvert andre minutt. Jeg ble veldig urolig og tenkte at jeg nå skulle bli straffet fordi jeg hadde begynt å kjenne på følelsen av at dette kom til å gå bra. jordmora tilkallet legen som tok en ultralyd på meg for å se hvordan det egentlig sto til med babygirl, morkaka og hematomet. Alt så bra ut, og han trodde det bare var hematomet som lå og irriterte livmora. Jeg fikk paracet og rie-dempende i tilfellet det var rier jeg hadde. Smertene ble borte og i fem-tiden fikk jeg endelig sove.

Kl 07.30 våknet jeg uten smerter, men sykt trøtt etter en lang natt med smerter. Men det ble ikke tid til å sove. Først var det blodprøver, så frokost og tilslutt en tredje CTG. Jordmora lurte på om jeg hadde kjent noe liv på morgenen, noe jeg ikke hadde gjort, men så fort vi fikk begynt med CTG'n våknet babygirl i magehuset. Helt sykt! Jeg har aldri kjent så mye liv og så mange tydelige spark på utsiden før nå. Gjett om jeg ble letta a! Denne CTG registreringa så bra ut og ble nok en gang godkjent.

Senere på dagen var det tid for ny ultralyd med min ene "fastlege". Jeg har nemlig to "fastleger" her på Riksen som følger meg opp. Han ene står for ultralydene mine i etasjen under, mens hun andre følger meg opp her på avdelingen. Vi var veldig spente på ultralyden siden den i natt ikke ble gjort så grunndig og siden jeg fortsatt hadde litt blødninger. Morkaka så fin ut, babygirl hadde det bra og hematomet var på samme størrelse som i forrige uke. Så alt så igrunn veldig bra ut. Siden vi fortsatt er i faresonen skal vi ikke hjem på noen uker. Vi blir på Rikshospitalet til hvertfall uke 28, altså to uker til, så får vi se hvordan tilstanden er da og om det er trygt å sende oss til Lillehammer igjen.

Jeg skal fortsatt holde meg i ro, og gå litt i gangene for å unngå at jeg skal få blodpropp. Så krysser vi fingrene videre for at dette skal gå bra. I kveld får vi besøk av pappa og samboer Espen som skal være her sammen med oss i et par dager. Gleder meg til å se han igjen nå! Det er en uke siden sist...

Ha en fin kveld videre, og en god natt! Vi ses i morgen. Smil.

♥puss puss♥

Statusrapport uke 24

♡ TERMIN? 26.juni 2012

♡ PÅ VEI? 24 + 4 (Lillehammer mener 24 + 5)

♡ IGJEN TIL TERMIN? 111 dager

♡ KJØNN? Jente

♡ STJERNETEGN? Krepsen

♡ BESTEMT NAVN? Nja, nesten. Vi har to det står imellom nå.

♡ UTÅLMODIG? Nei, hun kan kose seg i magen noen uker til.

♡ AKTIVITET I MAGEN? Ja, og nå kjenner jeg sparkene utenpå også. ♡

♡ VEKTØKNING? Jeg har gått ned 2 kg siden sist jeg veide meg. Men har fortsatt 8kg fra forrige svangerskap + 2kg i dettte svangerskapet. Altså opp 10kg totalt.

♡ BARNEROM FERDIG? Nei, vi har en liten pause siden jeg er innlagt atm.

♡ ALLE INNKJØP FERDIG? Nei!

♡ OM FØDSELEN? Jeg gruer meg veldig til hvordan og når den starter siden det er så kritiskt nå. For om det plutselig skulle skje noe uventet og ille nå blir det hastekeisersnitt. Det kan plutselig bli fødsel i morgen.

♡ PLAGER? De samme gamle.

♡ OPPEGÅENDE? Formen er bra, men er sengeliggende på Riksen, så jeg er ikke akkurat oppegående.

♡ I JOBB? Nei.

♡ HUMØR? Generelt veldig bra.

♡ SULTEN? Ikke mer enn vanlig.

♡ MATLYST? Nja.. Den er der, men jeg begynner å bli litt lei sykehusmaten nå..

♡ NOEN MATKIKK? JA!! Alt utenom sykehusmat!

♡ KYNNERE? Nei.

♡ TUNGT? Nei, men det er litt vanskelig å komme seg ut av senga når magesmertene er på det verste.

♡ HØYGRAVID? Nei!

♡ HODET NED? Ja, det har det vært i noen uker nå.

♡ VANN I KROPPEN? Nei.

♡ NESTE KONTROLL? Om en uke om det ikke skjer noe spesielt i mellomtiden. Er på UL en gang i uka.

♡ SYKEHUSBAGGEN? Ja, den er her hos meg på Riksen. Den ble pakket dagen før jeg ble innlagt, så jeg pakket den virkelig til rett tid. Babyklær o.l. til babygirl ligger igjen hjemme. Men det har jeg heller ikke bruk for med det første siden det mest sannsynlig blir prematurbaby på oss.

UKE 24

Fra 24 uker og 0 dager til 24 uker og 6 dager av svangerskapet.

♡ VEKT: 650 g

♡ CRL: 21 cm

♡ FULL LENGDE: 29 cm

OM BARNET
Fosteret er i begynnelsen av denne uken 22 uker gammelt. Det begynner å fylle plassen i livmoren, og du kjenner bevegelsene stadig mer tydelig. Balanseorganet sitter i øret, og nå fortsetter ørets strukturer å hardne og modnes slik at fosteret kan høre bedre og holde balansen bedre enn tidligere. I motsetning til hva mange tror, er det ikke stille i livmoren. Fosteret kan høre lyden av mors pust, lyden fra mors hovedpulsåre som ligger like bak livmoren, stemmen hennes og fordøyelsen.

Respirasjonssystemene utvikles for å kunne håndtere pusting av luft, men lungene overfører ikke oksygen til blodet eller tar imot karbondioksid ennå. Dette skjer gjennom morkaken.

♥puss puss♥

 

Planen videre..

Som mange av dere sikkert vet er jeg nå innlagt på sykehuset, og det har kommet mange spørsmål etter dette som jeg tenkte jeg kunne svare på nå.. Jeg føler jeg går i repeat hver gang, og siden jeg er så åpen om det meste er det ikke noe problem for meg å svare på det dere lurer på.

Hvordan går det med deg og babygirl? Går det bra? 
Det går bra med babygirl og meg, men situasjonen vår er veldig kritisk. Dette svangerskapet er veldig likt med det forrige hvor vi mistet Dennis i uke 23. Så det er veldig kritiskt og vi kan risikere å miste igjen pga situasjonen. Det er ikke noe å legge skjul på, selv om det går bra med oss, er dette veldig tøft og vanskelig for oss, og vi setter veldig stor pris på all den støtten vi får. Selv om det kan se ut som at alt er bra, så er det langt i fra det. Vi er i en veldig vanskelig situasjon. Som legene og jordmødrene sier, jeg ligger her som en tikkende bombe.

Når kan du dra hjem?
Mange av dere vet jo at jeg har vært inn og ut av sykehusene lenge nå.. På kontroller og innlagt i noen timer  eller døgn.. Men slik det ser ut nå blir jeg på sykehuset fram til fødselen. Når det blir fødsel er det jo ingen som vet, men de sier det blir en tidlig fødsel og at vi får et prematurt barn. Og når det blir prematurt blir vi nok noen uker til på sykehuset etter fødselen også, men om det blir i uke 24, uke 28 eller i uke 35 er det ingen som vet. Så min kjære familie og mine fanstastiske venner, jeg blir veldig glad for besøk.

Hvorfor må du være på sykehuset i så mange uker?
Pga situasjonen og alt får jeg ikke lov å leve et normalt liv som alle andre så lenge jeg er gravid. Jeg må ligge i ro mest mulig, men jeg får lov å hente meg mat i gangen, gå på do og dusje. Jeg bor jo i Trysil og har nå sykehus på Lillehammer som er ca en 2timers kjøretur med bil unna. Så hvis noe skulle skje om jeg hadde vært hjemme i Trysil kunne det fort ha gått galt pga avstanden. Og siden jeg er i uke 24 nå og Lillehammer ikke kan ta imot fødsler før i uke 28 måtte vi ha kjørt til Rikshospitalet som er enda lengre unna. Så derfor er jeg på Rikshospitalet sånn at om det skulle skje noe så har jeg mange leger og jordmødre rundt meg 24/7 som kan gjøre alt de kan for å redde babygirl.


Hva viser UL? Hva sier legene? Hva kan de gjøre?
Ultralyden viser ei aktiv og perfekt babygirl som vokser akkurat slik hun skal. Hun har masse fostervann og alt er bra med henne. Morkaka ser fin ut og slik den skal se ut.. MEN.. Det er en liten flik av den som har løsnet helt nedert. Og mellom morkaka og fosterhinna ligger det et stort hematom. Det er dette som er hovedproblemet. For i forrige svangerskap fikk vi vite at morkaka hadde løsna og at jeg antageligvis fikk en rift i fosterhinna pga dette, som gjorde at jeg mista fostervannet i uke 21.

Om morkaka løsner kan dette gi rift og jeg kan miste fostervannet. Det kan også gjøre at babygirl ikke får den næringen hun trenger. Hematomet kan bli større og irritere slik at fødselen plutselig kan starte.

Det er ikke så mye å gjøre. De vet ikke hva blødningene kommer av, men for at hematomet ikke skal bli større går jeg på medisin som kan stoppe blødningene. Men om det plutselig skjer noe, så er jeg på rett sted med maaange dyktige leger, jordmødre og barneleger.

Jeg er på kontroll en gang i uken, og snart er det tid for ny kontroll. Kryss fingrene med oss! Vi vet aldri.. Selv om det virker veldig rolig nå er det ikke sikkert det er det. Akkurat nå har jeg ikke kontroll på min egen kropp. Den styrer sitt eget løp, men den liker at jeg slapper av, så det skal jeg fortsette med. Vi ønsker virkelig at dette skal gå bra, men vi vet ikke.. Alt kan skje.. Men vi er positive!

♥puss puss♥

I hovedstaden

Etter en lang og humpete tur med ambulansen i går kom jeg meg tilslutt til Riksen. Jeg må si jeg var litt lei meg og nervøs da jeg dro fra Lillehammer i går med to overleger og to søte jordmødre som sto og vinket til meg når jeg ble trillet ut. De ønsket meg lykke til, ba meg om å ringe de om det skulle skje noe og håpet jeg kom tilbake til de i uke 28. All ros i hele verden til dem! ♥ ♥ ♥ ♥ ♥

Så nå er jeg på Riksen, der hvor jeg skal være, med de beste i hele landet til å passe på vår babygirl og meg.. Men jeg merker at jeg savner Lillehammer og alenerom utrolig mye!

Jeg prøver å holde humøret oppe, men jeg skal love dere at det ikke alltid er like lett... Men det var utrolig koselig å få besøk i går. Først av mamma & Widar som hadde med seg masse godt og fint til meg. Blant annet litt klær siden sykehusoppholdet ble "litt" lenger enn de tre dagene jeg først trodde. Jeg elsker den nye pysjbuksen min!

 

Akkurat når M&W dro kom søteste William og Maria innom en tur. Super koselig å se dem! Jeg har jo ikke sett Maria siden hun gikk med William i magen, og nå er han 2 & 1/2 år. Han var jo bare så skjønn! Men også litt trøtt stakkars. Og gave fikk jeg av dem også.. Lucky me!

 

Så om ingenting spesielt skjer blir jeg liggende her å ruge i nesten 5uker til. Etter det er det tilbake til paradiset Lillehammer.

 -puss puss

Uke 23, 4 måneder igjen.

23 + 0... Jeg vet ikke helt hva jeg skal si.. Har så mye tanker rundt denne dagen, og alt går i kryss.. For vi kom aldri til denne dagen med Dennis. På denne dagen, 20.august 2011 holdt vi Dennis i armene våre. Han var så fin, han var vår skjønne, lille sønn, men han var også vår lille engel som ikke fikk muligheten til å oppleve den store verden.

Samtidig som vi tenker på Dennis så kommer smilet innimellom, for nå er vi en dag lengre enn forrige gang. Egentlig kan man si at vi er to uker lengre enn forrige gang. Jeg mistet jo fostervannet i uke 21, og nå er jeg i uke 23 MED fostervann. Men marerittet og faren for å miste er ikke over ennå. Vi nyter alle spark og alle de fine dagene i dette svangerskapet, men det har vært langt ifra lett. Vi står her på grensen, til at alt kan gå veldig galt og til at alt kan gå veldig bra. Uke 23 er nemlig siste uken hvor man kan ta abort, og legene sier at om noe skulle skje nå så er det en abort. Det er så vondt å tenke på, for nå er vi på begynnelsen av "målet". Om en uke er da de kan prøve å redde den fine babyen vår, det er da de gjør ALT for å redde henne.

Men vet dere hva.. Her på dette herlige sykehuset, Lillehammer sykehus er dem bare så flinke og de har vist oss fra første minutt at de tar dette på alvor. For som sagt i uke 24 begynner de å gjøre alt for å redde babyen vår, men her er de litt føre var enn etter snar, som det heter. I går fikk jeg nemlig en sprøyte som skal hjelpe babyen vår til å utvikle lungene sine. Denne tar de egentlig ved 24+0, men denne begynte jeg med i går, ved 22+6. Tror dere vi ble glade eller? Smiler fra øre til øre.

Uke 23: Pustebevegelser   (Hentet fra Libero.no)

Barnets kropp er i ferd med å bli rundere, men huden er fremdeles rynkete, og det har begynt å danne seg pigmenter. 
Lårbenet er nå rundt fire cm langt, og hodet er mellom fem og seks cm i omkrets.
Denne uken tar lungene et kjempeskritt fremover ved at det dannes lungeblærer. Barnet fortsetter å øve seg på å puste.
Det er kanskje vanskelig å se for seg, men hvis barnet hadde blitt født nå, hadde det hatt muligheter for å overleve.

Dette blir en veldig nervepirrende og en spennende tid for oss, og på mandag får vi vite litt mer. Legene her var nemlig i kontakt med Rikshospitalet på fredag så de er klar over situasjonen. Så på mandag skal de igjen prate med Riksen og prøve å finne ut hva som skjer videre. Jeg blir antageligvis kjørt innover til et av sykehusene i Oslo. Ullevål, A-hus eller Riksen. Om det holder seg litt stabilt noen uker til blir jeg nok på sykehuset en stund framover. Men vi tar først en dag av gangen. For hver dag som går er vi et steg nærmere.

Dette innlegget ble litt lenge enn planlagt, men nå har jeg så mye tanker i hodet på en og samme gang så det er litt umulig å holde styr på alle tankene. Men jeg håper dere fortsatt henger med, for nå vil jeg ønske dere en fin og koselig søndag. Søndag er dagen i uka jeg liker best av dem alle

-puss puss

Statusrapport uke 22

Termin: 26. juni 2012.

På vei? 22 + 5

Igjen til termin? 123 dager.

Kjønn? Jente.

Utålmodig? På en måte.

Aktivitet innenfra? Ja, men har noen dager som er veldig rolige.

Bestemt navn? Nesten, vi er nede i to favoritter nå.

Vektøkning? Usikker, men ja, sikkert et par kg.

Barnerom ferdig? Nei, men det klør i fingra..!

Alle innkjøp ferdig? Nei!

Strekkmerker? Ja, fikk den første i dette svangerskapet for et par uker siden.

Om fødselen? Gruer og gleder meg!

Plager? Magesmerter og blødninger.. Du kan lese mer om dette her.

Oppegående? Akkurat nå er jeg sengeliggende pga plagene.

I jobb? Nei, går på svangerskapspenger.

Sulten? Ikke mer enn vanlig..

Matlyst? Niks, den er borte..

Noen matkikk? Røde epler og vanilje kesam!

Kynnere? Nei.

Tungt? Litt. Får sterke magesmerter så fort jeg går litt.

Høygravid? Langt ifra!

Vann i kroppen? Nei.

Neste kontroll? I dag på Lillehammer, og til uka skal jeg til Lundring på A-hus og til jordmor i Trysil. 
Sykehusbaggen? Har en stående, pakket og klar i tilfelle jeg blir innlagt på sykehuset. Men den er foreløbig uten babyklær o.l. til baby girl.

Bilder av magen har jeg dessverre tatt veldig få av i det siste, men det kommer. Jeg skal bli flinkere. Det er jo også fint å ha til senere som minner. 

Ha en fin helg alle sammen. Koselig om du titter innom bloggen i helga.

-puss puss

22+4 i dag. Snart 22+6, vår store skrekk!

Jeg fikk et spørsmål i dag om hvordan det går med jenta i magehuset og meg etter sykehusbesøket og fant ut at det er en stund siden jeg har kommet med en liten statusrapport, så det kommer her.

I dag er jeg 22+4 på vei, og det er veldig rart og skummelt å tenke på. For nå er 22+6 like rundt hjørnet, dagen vi måtte ta farvel med Dennis for 1/2 år siden. Svangerskapene mine har ikke vært av de normale og fine hvor alt går på skinner. Tvertimot kan jeg vel si, men jeg vet det er mange som har det verre enn meg så jeg skal vel ikke klage i forhold til dem. Men dette har heller ikke vært lett for oss. Vi er lei sykehus og kontroller. Vi er lei av å ikke få noen klare svar fra legene. Spesielt jeg er lei av blødninger og det å ikke ha kontroll på sin egen kropp. For alle jenter vet jo hvordan det er når tanterød tar sin månedlige tur, og når man blir gravid er man glad for å slippe i 9mnd, slik er det ikke her. Hun er på besøk HVER dag, og tapper meg for MASSE blod. Men jeg kan være glad for at det er unormalt høyt jerninnhold i blodet i familien min, hvis ikke måtte jeg vel ha tilbrakt hele svangerskapet på sykehuset.

Etter at jeg kom hjem fra sykehuset den 16.februar har jeg vært sengeliggende. Jeg går såklart på toalettet og finner meg litt mat om jeg blir sulten, men ellers prøver jeg å ligge mest mulig rett ut i sengen eller på sofaen. For når jeg stresser får jeg blødninger som kan føre til vannavgang. Det var dette som skjedde sist. Så vi har funnet ut at det beste er å holde sengen. Da holder det seg litt mer stabilt.

Det er tøffe dager for oss, spesielt nå når det nærmer seg dagen vi mistet Dennis ved forrige svangerskap siden vi kan risikere det denne gangen også. Vi holder ut og tar en dag av gangen. I morgen er det tid for ny kontroll på Lillehammer, den første ved det sykehuset, så vi er veldig spente. Espen får dessverre ikke blitt med siden det er vinterferie og Trysil er full av turister med biler som blir ødelagte, så i morgen blir a mormor (min mamma) med. Så da får vi høre hva Lillehammer mener om situasjonen min. Hvis de mener jeg må bli innlagt for helgen, kanskje lengre, så gjør jeg det gjerne. Kryss fingrene med oss!

I begynnelsen av innlegget kjente jeg masse spark i magen, så det er et veldig godt tegn. Blir så glad hver gang jeg kjenner litt bevegelser i magehuset!

Håper alt er bra med dere! -puss puss

Statusrapport uke 19

Termin: 26. juni 2012.

På vei? 19 + 0

Igjen til termin? 149 dager.

Kjønn? Jente.

Utålmodig? Ja, men koser meg med magen, planlegging og innkjøp!

Aktivitet innenfra? Ja, det kjennes mer og mer for hver uke som går.

Bestemt navn? Nei, men vi har funnet oss noen favoritter.

Vektøkning? Ett par kilo.

Barnerom ferdig? Vegger og gulv er ferdig. Har det meste av møbler, men mangler småting som bilder, leker, bokstaver, wallprint, gardiner og hyller.

Alle innkjøp ferdig? Nei, men vi har begynt.

Strekkmerker? Ingen nye, nei.

Om fødselen? Gruer og gleder meg!

Plager? Magesmerter og blødninger. Kan pga dette risikere å miste baby girl.

Oppegående? Ja.

I jobb? Kan ikke jobbe pga faren for barnet i magehuset, så går på svangerskapspenger og må holde meg i ro resten av svangerskapet.

Sulten? Oh yes!

Matlyst? Niks!

Noen matkikk? Røde epler og vanilje kesam!

Kynnere? Nei.

Tungt? Nei, men det blir nok det etterhvert.

Høygravid? Langt ifra!

Vann i kroppen? Nei.

Neste kontroll? 6.februar hos Lundring på A-hus.

Sykehusbaggen? Den kommer til å stå klar fra uke 28.

Min fine utsikt! Hjerte.

-puss puss

En liten statusrapport

Termin: 29. juni 2012

På vei? 15 + 4

Igjen til termin? 173 dager. Kjønn? Usikker.. Men får kanskje vite det 19. eller 25. januar.

Utålmodig? Ja litt, men tiden flyr og det er absolutt verdt og vente:)

Hodet ned? Det er vel litt tidlig..

Aktivitet innenfra? Nja? Litt usikker. Forrige gang kjente jeg ikke noe før uke 20.

Bestemt navn? Nei, vi vet ikke kjønnet ennå, men har funnet oss noen favoritter.

Vektøkning? 1-2kg.

Barnerom ferdig? Ja, vegger og gulv var ferdig i oktober, men mangler småting som bilder, leker, bokstaver, wallprint, gardiner og hyller.

Alle innkjøp ferdig? Nei, noe ble kjøpt sommeren -11, men vi venter nok noen uker til med det resterende.

Strekkmerker? Ingen nye, nei..

Melk i brystene? Litt tidlig vel?

Om fødselen? Både gruer og gleder meg!

Plager? Har vært veldig heldig! Ikke kvalm eller dårlig, bare litt trøtt og sliten innimellom, men hormonene er absolutt til stede! Kanskje man kan skrive Elverum Sykehus under plager?

Oppegående? Ja!

Sulten? Oh yes!

Noen matkikk? Klementiner, røde epler og is! Dessverre er ikke klementinene så gode lenger..

Hode festet? Tviler!

Kynnere? Nei.

Tungt? Nei, men det blir nok det etterhvert.

Høygravid? Langt ifra!

Vann i kroppen? Nei.

Neste kontroll? 11.januar hos jordmor. Er på kontroll en gang i uka i dette svangerskapet.

Sykehusbaggen? Greit å ha den klar om 15-20 uker. Men huskelista er skrevet.

Søvnmønster? Det varierer veldig pga jobben.  

Magebildet ble tatt i går. 15 + 3.

-puss puss