Jeg tenker veldig mye, hele tiden, på alt som skjer/har skjedd.. Alt vi har vært igjennom.. Men i det siste, etter at vi ble innlagt på sykehuset med Emma har jeg tenkt veldig mye.. På alt som har skjedd, og hvor mye vi på en måte har godtatt alt..
Vi har ofte hørt fra kjente og kjære, hvor bra dem synes vi har taklet alt, og hvor sterke vi har vært.. Og etter siste innleggelse har jeg tenkt mye på det.. Selv føler jeg at jeg ikke har vært så sterk som alle skal ha det til. Og nå som alt har roet seg litt ned, kjenner jeg veldig på det, hvor mye vi har vært igjennom, og det er ikke alltid like lett å tenke på.
Selv om vi ikke har følt oss sterke, har vi måtte vært sterke for Emma. Hun betyr alt for oss, hun trenger oss, og da kan man ikke legge seg ned å gi opp! Men likevel er det vanskelig det er tøft, 2011 var vårt verste år, 2012 var vårt tøffeste år, men tross alt vårt beste år.
Dette høres nok ganske egoistisk ut, men.. Når vi var på sykehuset sist fortalte jeg mamma hvor ensom jeg hadde følt meg.. Og akkurat det klarer jeg ikke helt slutte å tenke på.. Mamma sa at jeg kanskje delte for mye på fb og bloggen, slik at folk ikke tok kontakt.. Men er det noen unnskyldning?
Når vi har medgang, kjenner våre venner oss. Når vi har motgang, kjenner vi våre venner.
I det siste har jeg også tenkt litt på bloggen. Jeg følt at jeg ikke har det samme behovet for å dele alt her på bloggen. Og det har kanskje dere også merket..? For mange av innleggene jeg har sagt og tenkt på å skrive har jeg drøyd leeenge, og t.o.m ikke skrevet, slik som innleggene fra dåpen, og det innlegget jeg nevnte i går.. Og når jeg tenker meg om har jeg følt at "jeg må blogge om det og det.. for dere.." Det blir helt feil for meg, for jeg tenkte først og fremst på at bloggen var for meg, spesielt etter vi mistet Dennis, som en terapi. Men når jeg ikke føler det lengre, hva nå? Så det jeg lurer på nå er om kanskje min bloggtid er over.. Bloggen tar også mye tid av hverdagen, og nå som Emma blir større og krever mer av oss, kanskje bloggen burde stoppe her... Jeg vet ikke helt, men det skal jeg finne ut av.
Men jeg har også tenkt på, om jeg fortsetter, at jeg kanskje bare skal dele bilder, biler fra hverdagen, og mindre tekst. Da tar ikke bloggen så mye tid, og da kan jeg heller dele mer i perioder om jeg ønsker det.
Det er dumt å slette bloggen om jeg angrer meg i ettertid..
Men jeg må bare takke alle dere som har stilt opp for oss, støttes oss, og fulgt vår hverdag her på bloggen. Takk for alle kommentarer, sidevisninger, nye og gamle lesere!
