mandag 5. september 2011

Dikt til Dennis

Mamma har vært helt fantastisk i denne tiden. Hun har vært der som en utrolig god støtte for oss, både under og etter svangerskapet. Hun var med oss til Elverum på morgenen da vi skulle ta den vanskelige beslutningen. På eftaen dro hun til Trysil igjen, men hun hadde et "ønske" om å være der for oss når det skjedde, i tilfelle vi trengte henne. Vi ble enige om å ringe henne når det ble litt fortgang i ting. Siden Espen sov da fødselen startet og ting gikk litt fortere enn ventet, rakk vi ikke å ringe mamma. Hun ringte mens jeg presset og skjønte at det hadde begynt siden vi ikke tok telefonen. Mamma dro nedover og kom fram før jeg skulle bli operert. Hun fikk tatt farvel med Titteliten, og på natta hjemme igjen i Trysil skrev hun og Widar et dikt til Titteliten. Her er diktet dem skrev:

Kjære Titteliten

Du fekk itte leve...
Du fekk itte møte mamma Line,
som gledet seg så til du skulle komme.
Du fekk itte møte pappa Espen,
som var så stolt over at han skulle bli far.
Du fekk itte gå opp til Besse og Widar,
som gledet seg så til å bli besteforeldre til deg.

Titteliten du var sterk og stod han av lenge,
men så fikk fosterhinna en kjempestor flenge.
Da var det tungt å være mamma Line,
og det satte foreldrene dine i en skikkelig pine.

Valget var vanskelig, men absolutt rett,
du kunne itte leve uten sikkerhetsnett.
Mamma og pappa fikk på voksenlivet en tøff start,
men vi håper dem lager et søsken snart.

Nå Mina, Magnus og Titteliten jeg har,
for i hjertet mitt vil du alltid, alltid finnes kvar.
Så kjære Titteliten med disse ord i kveld,
tar a Besse med deg for alltid farvel.

Klem Besse og Widar.