Dagen i dag er en dag med veldig blandede følelser. Det er en dag med flere merkedager. Sorg og glede, smil og tårer, men det er nok mer tøft enn lett når jeg kjenner etter.
I dag er det nemlig et år siden vi gravla gutten vår, Dennis. Det er et år siden vi måtte begynne å se framover igjen, og ikke bakover. Det var en utrolig tøff og vanskelig dag, og jeg kjenner følelsene jeg hadde på den tiden inni meg nå. Det er vondt, det er sårt, det er helt tomt..
Og det er en ting jeg har veldig dårlig samvittigehet for, ovenfor gutten vår. Jeg føler at det er veldig respektløst, men der og da følte jeg at det var det riktige. Jeg ville nok ha noe annet å tenk på... For for et år siden, på denne datoen fikk vi også vite at jeg var gravid igjen, og at vi ventet et nytt håp til sommeren. Er det mulig? Det kan ikke stemme? Og opptil flere tester ble tatt.. Dette kom som et stort sjokk på oss, vi trodde ikke at jeg skulle bli gravid igjen så fort etter at vi mistet Dennis, men vi tenkte med en gang at det måtte være meningen! Vi skulle bli foreldre på nytt! Vi var utrolig glade og letta, spesielt jeg følte meg helt ødelagt og tom etter at vi mistet Dennis. Nå hadde jeg noe å se framover til!
...Og i dag er verdens beste Emmalille "4 måneder" (etter termin)! Tenk det, lille mirakeljenta vår som vi er så utrolig takknemlige for å ha her hos oss, hun vokser og lyser opp hverdagen vår! Vi trodde jo alle at jeg kom til å få et normalt svangerskap andre gangen, men der tok vi feil. Alle sier at det er så koselig å gå gravid, men jeg kan ikke si meg enig med dem. Jeg hadde to tøffe og vonde svangerskap som tok veldig på, fysisk, men mest psykisk! Jeg var på såå mange kontroller og ultralyder i begge svangerskapene. Innlagt på sykehus opptil flere ganger, og det ble også noen turer med ambulansen. I løpet av svangerskapet med Emma, fra uke 10 til uke 28 var jeg på hele 28ultralyd, det er ikke akkurat lite..
Som jeg alltid sier, som jeg føler at ikke har gått helt opp for meg... "Det gikk bra denne gangen, Emma er her hos oss!" .. Og jeg er så ubeskrivelig takknemlig!!! Dere aner ikke! Men om jeg orker å gå gravid en gang til.. Det vet jeg ikke.. Det har blitt "sagt" at vi skal få en gutt til, men akkurat nå orker jeg ikke å tenke på det, men på en annen måte ser jeg for meg at vi skal ha en til, en lillebror! Tiden vil vise..
I natt fikk jeg ikke sove.. Jeg lå lenge oppe, i flere timer og bare tenkte. Tenkte på Dennis, vår lille, fine engel som ikke fikk leve her sammen med oss. Jeg tenker på han hver eneste dag, og han er alltid sammen med meg, i hjertet og i tankene.
Emma var også i tankene! Flere ganger om natta, om morgenen, om dagen og om kvelden titter jeg oppi senga hennes, eller der hun ligger og sover, bare for å se på henne. Jeg føler at jeg trenger å se henne, forsikre meg om at hun er der, forsikre meg om at hun puster. Jeg kan ikke leve uten henne, hun betyr alt for meg, og hun er verdens beste, fineste og skjønneste datter! Mamma elsker deg over alt på jord!
★ PUSS PUSS ★
