Lille Titteliten har fått seg navn

Ja, vi lurte lenge på om Titteliten skulle få et navn eller om vi bare skulle kalle han for Titteliten. Han kommer nok alltid for mange av oss til å være Titteliten, men vi ville gi han et navn. Navnet vi har gitt til Titteliten er Dennis. Det var navnet vi begge hadde som nr 2 på navnelista vår. Vi likte Dennis veldig godt og bestemte oss for å ta det til Titteliten siden han dessverre ikke fikk leve. Så hvis vi får gutt neste gang eller evt senere får han kanskje navnønske nr 1 om navnelista vår ikke endres.

Etter at vi mistet Titteliten fikk vi spørsmål om hvor vi ville begrave han etter obduksjonen og hvordan vi ville gjøre det. Barnas minnelund i Elverum eller en egen grav her hjemme i Jordet? Vi hadde håpet på at det skulle være en barnas minnelund her i Trysil, men siden de ikke hadde det eller kunne ordne det, har vi valgt å ha en egen grav til han her i Jordet. Vi fant ut at det var det beste for da vet vi hvor han ligger, og om vi eller andre skulle ha behov for å gå til graven så slipper vi å dra hele veien til Elverum.

Vi fikk også velge om vi ville se Titteliten etter at han var født. Jordmor, legen og sykepleierne anbefalte oss å se han, slik at vi fikk tatt farvel med han, for at vi fikk se hvordan han så ut og for at vi ikke skulle ha spørsmål om det i ettertid. Vi angrer ikke på det. Det var godt å se han selv om han ikke levde. Han var en fin minibaby. Han var så lang og fin. Han hadde ører, hår på hodet, øyne, nese, munn, armer, fingre, lange bein, tær.. Og vi kunne se likheter fra både min og Espens familie. Fine lille gutten vår!

Av mamma og Widar fikk vi et tre når vi kom ut fra sykehuset. Et tre for Titteliten. Det har fått plass på stua, og hver kveld har vi tent et lys for Titteliten.

Vi tenker på deg, Dennis!