Det siste året har vært veldig opp og ned for oss. Først et svangerskap som kom veldig brått på oss, men som vi i sekundet etter åpnet våre hjerter til. Gleden var så stor, men alt var så usikkert. Kontroller annen hver uke, og i slutten av juli kunne vi begynne å kjøpe inn babytøy i blått. Vi hadde jo alle et håp og et ønske om at det skulle gå bra. Bare noen uker etterpå var det ønsket knust..
To dager før aborten dro vi til Ikea å kjøpte sprinkelseng til lille Dennis. Dagen før aborten kjøpte vi en bamse til han som han skulle ha fra hans første dag utenfor magen. Lite visste vi at neste dag ville bli hans siste, og at vi to måneder etterpå kom til å legge bamsen på den miste graven vi har sett, med vår sønns navn på.
Samme dagen som vi gravla engelen vår, kunne vi lese "GRAVID" på den tredje testen. Ja, vi måtte ta så mange som tre tester før vi kunne tro det var sant.. Noen måneder senere fikk vi vite at vi denne gangen ventet ei jente.
Tiden i mellom og dagene nå er fortsatt veldig vanskelige og tøffe. Selv om jeg nå har kommet to uker lengre enn sist, og jeg ligger trygt og godt på sykehuset klarer jeg ikke å slappe av og helt tro at alt kommer til å gå bra. Sorgen etter å ha mistet sitt eget barn sitter godt inni meg fortsatt, og frykten av å miste babygirl er der hele tiden.. Det å holde sin egen baby i armene, som ikke puster, det er helt forferdelig. Jeg unner ingen å oppleve det! Man vet ikke hvordan det er før man opplever det selv.
I det siste har jeg tenkt mye på hvordan babygirl ser ut. Vi fikk se Dennis etter 23uker i magehuset. Han var så liten, men samtidig mye større og mye mer perfekt enn jeg trodde han skulle være. Han var en minibaby med ører, nese, øyne, munn, øyenbryn, armer, hender, fingre, bein, føtter, tær, osv.. Og 32cm og 605g stor. Mamma sier han hadde trekk fra Espen og meg.. Jeg klarte ikke helt å se det.. Men nå blir det spennende å se hvordan vår fine babygirl ser ut. Jeg er nå to uker lengre på vei med babygirl enn jeg var med Dennis når vi måtte avslutte svangerskapet sist. Hun er nok kanskje like lang, men veier nok litt mer enn Dennis. Dennis var veldig tynn når han kom ut av magehuset, så jeg vil tro at babygirl kanskje har litt mer "kjøtt/fett" på kroppen.
På neste ultralyd skal jeg spørre om vekten til babygirl. Hun skal ligge på ca 800g nå, men legen min sa at hun lå litt over ved forrige ul, og det er jo bare bra. I tilfellet hun bestemmer seg for å komme tidlig er jo større, jo bedre. I tillegg har legene sagt at hun har et stort hode så det har hun nok arvet fra Vingelsgaard-slekta.
Det blir så spennende å se hvordan hun ser ut, men jeg venter gjerne noen uker til. Hun trenger ikke å komme ennå om hun trives inni magehuset. Snart er det tid for ny ultralyd og jeg gruer meg veldig til å høre hva de finner ut av den. Det er nesten litt skummelt at vi bare har kontroll en gang i uka når alt kan bli snudd på nesten minuttet. Heldigvis får vi høre hjertelyden nesten hver dag her og med ei aktiv jente i magehuset kjenner jeg spark flere ganger om dagen. Så lenge jeg gjør det og hjertelyden høres bra ut er det bare å slappe av med godt humør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar