Tanker..

Jeg tenker mye når jeg ligger her.. Jeg har igrunn tenkt utrolig mye de siste 8-9månedene, og det er så mange spørsmål jeg har til tider. Mens noen dager har jeg ikke lyst til å tenke eller prate på alt som skjer og har skjedd. Jeg vil bare flykte fra alt og ikke være i den situasjonen jeg er i. Noen dager er bedre enn andre, og noen ganger er dagene så vonde at man ikke vet helt hvor man skal gjøre av seg og skjønner ikke hvorfor akkurat jeg må gå igjennom dette. Tankene og følelsene kan også bli snudd på et sekund.. Om jeg har en dårlig dag med masse tanker og tror at alt kommer til å gå galt, kan jeg plutselig kjenne masse herlige babyspark i magehuset... Da kommer smilet og de gode tankene.

babyverden.no

Dette svangerskapet har vært fyllt med både glede og sorg. Savnet etter Dennis og den nye graviditeten med babygirl, det gir mye blandede følelser. Av og til er det litt vanskelig å være glad og positiv over at jeg er gravid på nytt pga at vi nå er i samme situasjon som sist, da vi mistet Dennis. For vi kan risikere å miste babygirl på akkurat samme måte som vi mistet Dennis. I en periode tenkte jeg at jeg bare må være glad og takknemlig for at jeg har blitt gravid på nytt, og tro at det er en mening og grunn til at jeg ble gravid så fort etter aborten. Men nå når jeg ligger på sykehuset og har fått vite at vi kan oppleve alt på nytt, oppleve å miste vårt andre barn, så er det ikke lett å glede seg over det. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg ble gravid så fort og at vi fikk en ny sjanse, men når jeg nå ligger på sykehuset er jo situasjonen veldig kritisk.. Hvordan skal man da klare å være takknemlig? Det går jo ikke.. Man kan vel ikke være det før man vet om det kommer til å gå bra? Eller?

Når jeg ser ut av vinduet fra sykehusrommet mitt kan jeg se bort på prematuravdelingen på sykehuset.. Det er så rart å tenke på at vi kanskje i morgen kan sitte der å se på vår lille babygirl, ligge i en kuvøse og kjempe for livet. Her om dagen hørte jeg at de i forrige uke reddet en baby i uke 23 som nå lever. Det er litt rart å tenke på. Det gir litt håp, man samtidig så hører man ikke om alle de det ikke går bra med. Jeg bryr meg ikke noe om hvilket kjønn babyen får, men akkurat nå, når vi er i denne situasjonen er jeg veldig glad for at vi har ei jente. For det er sagt at jenter er mye mer modne enn gutta når de ligger i magen og blir født, selv når de er så små.

♥puss puss♥