søndag 22. april 2012

Da begynner vi litt smått..

Det var veldig koselig å lese tilbakemeldingene på at dere ville høre om det som har skjedd og det vi har opplevd den siste tiden, men akkurat nå er jeg litt oppgitt og forvirret.. Det har jo skjedd så utrolig mye det siste året og spesielt mye de siste månedene, og hvor skal man begynne? Med ammetåke (eller pumpetåke kan vel jeg kalle det), og så mye tanker og inntrykk, det er litt håpløst å vite hvor man skal begynne, men jeg prøver, så får dere bare si ifra og spørre om det er noe dere savner her..

Det å føde tidlig og en prematurbaby er ikke bare bare. Nå har jeg aldri født en fullvoksen baby på 3-4kg og kan ikke fortelle dere hvordan det er, men jeg har opplevd en forferdelig abort i uke 23 som jeg har fortalt mye om tidligere, og nå har jeg født ei nydelig jente i uke 28, som dere vil få lese mye om her på bloggen fremover.


Mange av dere har sikkert sett på dokumentaren "Beretninger om begynnelser" som har gått på tv2 i vinter/vår. Denne dokumentaren har vi opplevd i virkeligheten, og vi har vært midt oppi det to ganger nå. Hvis dere fulgte med på den, har dere fått et lite inntrykk av hvordan vi har hatt det det siste året. 

26.juni -12 hadde jeg termin, men vi visste fra tidlig av i svangerskapet at jeg kom til å føde tidlig. I uke 23 ble jeg innlagt på sykehuset på Lillehammer og senere flyttet til Rikshospitalet pga fare for babygirl i magehuset. Der lå jeg i 5uker på obs-posten med en voksende mage, men det var ikke alltid like lett. Morkakeløsning, blødninger, hematom, smerter, fostervannslekasje, rier, ultralyd på ultralyd, ctg på ctg, gbs, kort livmorhals, blodoverføring og riedempende drypp. En ting er jo alt det fysiske man må gå igjennom, man blir veldig sliten av alt styret, og det verste er det psykiske. Vi kunne aldri vite hvordan det ville gå, når det ville bli fødsel, hvordan fødselen ville gå, om hun ville puste og leve, eller ikke... Og når vi i tillegg har opplevd et svangerskap som ikke gikk bra fra før er det ekstra tøft!


Men selv om vi har strevd og gått igjennom mye den siste tiden, ville jeg har gjort alt det en gang til. For denne gangen gikk det faktisk bra, denne gangen fikk vi en premie på slutten. Vi har blitt foreldre til ei nydelig jente som har fått navnet Emma, som vi elsker over alt på jord og er så utrolig stolt av. Hun ble født 12uker for tidlig, og er i dag 3 (31) uker gammel og veier 1363g. Hun sier ifra om det er noe hun ikke liker, og når nok er nok. Hun liker seg i kuvøsen sin, er fortsatt avhengig av sin cpap, og hun stortrives ute på brystet hos mamma og pappa. 


Mer om Emma, hverdagen vår, vegen videre, innkjøp & gaver, innredning av babyrom & leiligheta og livet på sykehuset vil dere få lese mer om her på bloggen fremover. Bare titt innom, så ses vi. Og dere vil så klart få se masse bilder av Emmaskatt.



♥PUSS PUSS♥

4 kommentarer:

Marielle Katarina sa...

Dere burde være så ufattelig stolte over dere selv <3

Grete sa...

Vakre Emma <3 Gleder oss så til å hilse på henne igjen snart :)) Utrolig BRA at hun legger godt på seg nå :)) Gleder et tantehjerte!!

Irene sa...

Tenkjer masse på dekk alle 3 :) Flott at Emma legger på seg, det gleder et søskenbarn-til-pappan-hjerte <3 Stor klem åt dekk alle

Alice F.K - Venter nr 2 sa...

<3 utrolig god du er. Kjempe flink har du vært. Å lille prinsessen har dere fått <3 Så herligt bilde av deg og Emma. Virkelig STOLT mamma <3