tirsdag 13. mars 2012

Livet på sykehuset

Nå er jeg godt i gang på min 3.uke på sykehuset og min 5.uke som sengeliggende. Mange av dere tenker sikkert at det høres kjett ut og at dagene må bli lange, det gjorde jeg også i begynnelsen når jeg lå hjemme og dagene sneglet seg avgårde, men etter jeg kom på sykehuset går det overraskende bra. 

Da jeg fikk beskjed av Lundring på Ahus at jeg ikke kunne jobbe, gjøre husarbeid, handle eller noe anstrengende, tenkte jeg "Hvordan skal dette gå?". Jeg var fra før ikke i jobb pga at faren for å miste babygirl i magehuset var så stor, men jeg kunne likevel gjøre litt husarbeid og pusle med forskjellige prosjekter i hjemmet. Men da jeg fikk beskjeden om at jeg ikke fikk gjøre noe anstrengende så jeg for meg at dette kom til å bli et eviglangt svangerskap. 

 

Da jeg var hjemme og sengeliggende følte meg så hjelpesløs og hele tiden i veien siden jeg ikke kunne bidra med noe. Jeg så støvet legge seg som et teppe over hele leiligheten, oppvaskmaskina var ikke tømt fra dagen før, og klærne på klessnora ventet på å bli bretta og lagt i klesskapet. Det ble noen veldig lange og kjedelige dager.

Så var det tid for ultralyd på Lillehammer. Like før legen skulle til å sende oss hjem igjen ombestemte han seg og jeg ble innlagt. Nå fikk jeg plutselig beskjed om at det var veldig kritiskt, at jeg skulle videre til Riksen og at jeg kom til å ligge på sykehuset fram til fødselen. HJELPES MEG!!! De første dagene på sykehuset var veldig lange og seige. Jeg tenkte på at det var 17uker igjen av svangerskapet, nesten 4 måneder til termin og lurte på hvordan jeg skulle klare dette. Men så fort jeg begynte å tenke på at nå er jeg trygt plassert på et sykehus, all hjelp er bare noen sekunder unna, det er bare en liten periode av livet, de kommer til å gjøre alt for å redde babygirl og jeg ble innstilt på å være på sykehuset leenge, så gikk alt så mye bedre. 

Nå trenger jeg ikke å tenke på at leiligheten må støvsuges og vaskes, at oppvaskmaskina er ferdig og hva vi skal ha til middag. Om jeg ikke har kjent spark fra babygirl og er usikkert på om hun lever, kan jeg bare dra i en snor og en av jordmødrene vil komme for å sjekke hjertelyden. Om jeg får sammentrenkninger eller situasjonen endrer seg, blir jeg sendt til etasjen under på ultralyd og de kan sjekke om alt ser bra ut med babygirl, morkaka og alt annet. Om jeg plutselig får rier eller noe ille skjer så er operasjonsstua rett borti gangen med all hjelp vi trenger for å redde babygirl. Et keisersnitt er bare noen minutter unna.

 

Så nå går dagene til å slappe av og å få alt servert. Det er flere her som har vært her i maaange uker, og det skal jeg også være. Jeg savner så klart Espen, leiligheta, jobben, bilen, friheten min og livet mitt i Trysil, men det er bare en liten periode av livet, og til sommeren er jeg hjemme igjen og tilbake i den ordentlige hverdagen min.


Så hvordan er en dag på sykehuset? Kort og godt. Våkner kl 07.30, dusjer og fresher meg opp litt før blodprøver kl 08.00, frokost kl 08.15, lunsj kl 12.15, middag med dessert kl 16.15, kveldsmat kl 20.15 og i seng i 23-tiden. Tiden i mellom blir brukt til å se på serier og filmer, lese, få besøk av familie og venner, gå litt turer i gangene, prate med leger og jordmødre, også er det ultalyd en gang i uka. Nei, det er ikke mye variasjon og dagene er veldig like, men det er ikke så ille som dere kanskje tror, og når man er innstilt på noe og kanskje sitter igjen med en baby i premie etter dette her så er det så absolutt verdt det!!!

 

I går var jeg en tur innom biblioteket her på sykehuset og sjekket ut filmutvalget deres. Jeg fikk leid fire filmer som jeg tenkte jeg skulle begynne å se på i dag. Nokas har jeg sett fra før, men jeg syntes den var så bra, så den må jeg se igjen. De tre andre har jeg ikke sett, men har hatt lyst til å se, så da er det bare å si.. "Snurr film!". 

 

Kos dere masse i sola i dag og ha en superfin dag! Jeg skal kanskje på ultralyd i dag, so wish my luck!


♥puss puss♥

 

8 kommentarer:

Silje Haugan sa...

Gled deg til Saras nøkkel :)
Lykke til videre Line!

Marielle Katarina sa...

Julie og Julia er en veldig sjarmerende film ;)

Line sa...

Så herlig!! Da har jeg noe å glede meg til da:D
puss puss:)

Martine sa...

Så fin instilling du har! Du må jo virkelig gjennom endel ekstra prøvelser, men som du sier - det er jo verdens beste premie og det SKAL gå bra denne gangen! Bra du har noe å få tiden til å gå med mens du ruger i hvertfall ;)

Godt hver eneste dag jeg er innom her og alt fortsatt er stabilt. Tenker nemlig på deg hver dag!

Jeg følges opp av lundring i dette svangerskapet :)

Klem Martine

Line sa...

Tusen takk:) men det er ikke alltid like lett å ha den innstillingen.. :/ dagene går opp og ned, men det hjelper ikke å tenke negativt:)

Så koselig å høre:)) jeg tenker på deg også, og håper alt kommer til å gå bra denne gangen:) veldig godt og betryggende å høre at du går hos Lundring!! Han var hvertfall vi superfornøyd med:)

Puss puss:)

Ida sa...

Gled deg til Red Riding Hood (hvis du itte alt har sett'n), den er gørbra! :)
Er veldig spennende å følge med her :) Klem fra Ida og Ole André.

Line sa...

Ida: Sweet! Nei, men skal straks sette den på! :) Og tusen takk for at jeg får låne Greys!! :D Du hadde ikke trengt å låne de bort når plasten ikke var tatt av engang da:P Så bra:) Veldig greit å oppdatere dere der hjemme her på bloggen:) Sender deg melding om hun plutselig bestemmer seg for å komme:) Men vi får håpe det er noen uker til den dagen er her:)

Klem til dere begge fra oss to:) <3

Ida sa...

Josj, det gjør ikke noe om plasten er på :) Jeg kan forestille meg hvordan det er å ligge der dag ut og dag inn og bekymre seg, så jeg tenker at å låne bort en serie er da det minste jeg kan gjøre :) Ja, gjør det! :) Dere blir nok liggende der leenge ennå skal du se :) Krysser fingra.