mandag 5. mars 2012

Planen videre..

Som mange av dere sikkert vet er jeg nå innlagt på sykehuset, og det har kommet mange spørsmål etter dette som jeg tenkte jeg kunne svare på nå.. Jeg føler jeg går i repeat hver gang, og siden jeg er så åpen om det meste er det ikke noe problem for meg å svare på det dere lurer på.

Hvordan går det med deg og babygirl? Går det bra? 
Det går bra med babygirl og meg, men situasjonen vår er veldig kritisk. Dette svangerskapet er veldig likt med det forrige hvor vi mistet Dennis i uke 23. Så det er veldig kritiskt og vi kan risikere å miste igjen pga situasjonen. Det er ikke noe å legge skjul på, selv om det går bra med oss, er dette veldig tøft og vanskelig for oss, og vi setter veldig stor pris på all den støtten vi får. Selv om det kan se ut som at alt er bra, så er det langt i fra det. Vi er i en veldig vanskelig situasjon. Som legene og jordmødrene sier, jeg ligger her som en tikkende bombe.



Når kan du dra hjem?
Mange av dere vet jo at jeg har vært inn og ut av sykehusene lenge nå.. På kontroller og innlagt i noen timer  eller døgn.. Men slik det ser ut nå blir jeg på sykehuset fram til fødselen. Når det blir fødsel er det jo ingen som vet, men de sier det blir en tidlig fødsel og at vi får et prematurt barn. Og når det blir prematurt blir vi nok noen uker til på sykehuset etter fødselen også, men om det blir i uke 24, uke 28 eller i uke 35 er det ingen som vet. Så min kjære familie og mine fanstastiske venner, jeg blir veldig glad for besøk.

Hvorfor må du være på sykehuset i så mange uker?
Pga situasjonen og alt får jeg ikke lov å leve et normalt liv som alle andre så lenge jeg er gravid. Jeg må ligge i ro mest mulig, men jeg får lov å hente meg mat i gangen, gå på do og dusje. Jeg bor jo i Trysil og har nå sykehus på Lillehammer som er ca en 2timers kjøretur med bil unna. Så hvis noe skulle skje om jeg hadde vært hjemme i Trysil kunne det fort ha gått galt pga avstanden. Og siden jeg er i uke 24 nå og Lillehammer ikke kan ta imot fødsler før i uke 28 måtte vi ha kjørt til Rikshospitalet som er enda lengre unna. Så derfor er jeg på Rikshospitalet sånn at om det skulle skje noe så har jeg mange leger og jordmødre rundt meg 24/7 som kan gjøre alt de kan for å redde babygirl.


Hva viser UL? Hva sier legene? Hva kan de gjøre?
Ultralyden viser ei aktiv og perfekt babygirl som vokser akkurat slik hun skal. Hun har masse fostervann og alt er bra med henne. Morkaka ser fin ut og slik den skal se ut.. MEN.. Det er en liten flik av den som har løsnet helt nedert. Og mellom morkaka og fosterhinna ligger det et stort hematom. Det er dette som er hovedproblemet. For i forrige svangerskap fikk vi vite at morkaka hadde løsna og at jeg antageligvis fikk en rift i fosterhinna pga dette, som gjorde at jeg mista fostervannet i uke 21.

Om morkaka løsner kan dette gi rift og jeg kan miste fostervannet. Det kan også gjøre at babygirl ikke får den næringen hun trenger. Hematomet kan bli større og irritere slik at fødselen plutselig kan starte.

Det er ikke så mye å gjøre. De vet ikke hva blødningene kommer av, men for at hematomet ikke skal bli større går jeg på medisin som kan stoppe blødningene. Men om det plutselig skjer noe, så er jeg på rett sted med maaange dyktige leger, jordmødre og barneleger.

Jeg er på kontroll en gang i uken, og snart er det tid for ny kontroll. Kryss fingrene med oss! Vi vet aldri.. Selv om det virker veldig rolig nå er det ikke sikkert det er det. Akkurat nå har jeg ikke kontroll på min egen kropp. Den styrer sitt eget løp, men den liker at jeg slapper av, så det skal jeg fortsette med. Vi ønsker virkelig at dette skal gå bra, men vi vet ikke.. Alt kan skje.. Men vi er positive!

♥puss puss♥

2 kommentarer:

Marielle Katarina sa...

Syns det er så bra at du endelig har funnet noen som tar dere på alvor :)

Line sa...

Ja, vi er hvertfall utrolig glad for at vi byttet til Lillehammer. Hadde jeg dratt til Elverum på kontroll istedet for Lillehammer den dagen jeg ble innlagt, hadde jeg sikkert bare blitt sendt hjem igjen, og da kunne mye ha gått galt.. Så jeg er glad for at de tok det på alvor for nå får vi den hjelpen vi skal ha:)

puss puss