lørdag 18. august 2012

I morgen skulle han vært 1 år...

Dennis, sønnen vår, storebror til Emma, engelen vår.. I morgen er det ett år siden vi måtte ta farvel med lille babyboy som vi ventet 19.desember 2011. I stedet kom han 19.august i fjor, bare 5 måneder gammel i magehuset. Han kom så brått, så altfor tidlig, så stille til verden.. Det fantes ikke håp, det gikk ikke vår vei den gangen, hjertene våre ble knust, og vi følte oss helt tomme! Hva hadde vi gjort galt? Hvorfor kunne ikke vi få gutten vår i verden? Hvorfor fikk vi ikke beholde han? Hvorfor måtte vi kjenne på den verste smerten man kan kjenne, å miste sitt eget barn? Tårene strømmet på, og innimellom gjør de det fortsatt...


Det er kanskje rart for andre som ikke har opplevd lignede å tenke seg til det.. Men for dere som har gått gravid og fått barn, tenk om dere hadde mistet barnet deres.. Hvordan ville det ha vært? Jeg ble gravid bare en måned etter vi mistet Dennis.. Vi ble først veldig sjokkerte, hvordan kunne jeg bli gravid nå, så fort? Var det et tegn? Var det vår tur nå? Ville det gå bra denne gangen? Vi visste ikke helt hvordan vi skulle ta det. Skulle vi være glade? Kunne vi vise glede når vi for kort tid siden hadde mistet storebror? Sorg? Glede? Tårer? Latter? Det var ikke lett... Men vi hadde et nytt håp i magen, og det skulle vi ta godt vare på og elske like høyt som vi elsket storebror!


Mange synes kanskje det er ganske drøyt at jeg kan legge ut så mye om han og tankene mine her på bloggen.. Jeg er ikke redd for å være åpen om det, og jeg har fått bearbeidet mye av sorgen min her på bloggen, med alle dere, venner, familie, kjente, "kjente" via bloggen og ukjente. Det har hjulpet meg mye igjennom sorgen, det har på en måte lindret smertene noe. All støtte og omsorg er gull verdt under en så tøff tid! Tusen takk! 


Det er så vondt, det er så meningsløst.. Hvorfor fikk ikke Dennis leve? Hvorfor måtte akkurat vi oppleve å miste sønnen vår? Det eneste vi har fått gitt han er en grav, og det eneste vi kan gjøre for han er å pynte og stelle graven. Plante blomster, tenne et lys eller ti, besøke han.. Det var ikke slik vi ønsket det skulle være!


Nå kunne vi egentlig ha hatt en 1åring i hus, en liten gutt, en aktiv, krabbende gutt, med navnet Dennis! I stedet har vi en grav å gå til, og ei lillesøster som lyser opp dagene våre! Jeg er så utrolig takknemlig, og så stolt av henne! Jeg er så ubeskrivelig glad i henne, og det passer jeg på å fortelle henne og vise henne all day long! Hun er vår lille solståle, hun er vår datter, hun er den vi elsker over alt på jord! Det var like før vi holdt på å miste henne også, men det gjorde vi ikke, heldigvis! Vi nyter dagene, barseltiden, all latter, prat og alle smil som kommer fra verdens fineste jente! Jeg er så lykkelig, jeg er så heldig som har Emma! Nå har vi en sønn i himmelen og en datter her sammen med oss på jorden.

I morgen blir det nok en tøff dag, med enda flere tanker og følelser enn i dag.. Jeg gruer meg, men jeg skal vise Dennis all min kjærlighet via Emma! Han vet jeg tenker mye på han, og at jeg savner han!


I morgen kommer det kanskje litt bilder fra dagen vi tok et siste farvel med Dennis. Dennis; ønsket, elsket og savnet! For alltid i våre hjerter!


PUSS PUSS


7 kommentarer:

Christina Mari sa...

En stor klem til deg!
Vet ikke hvordan den føles å miste et barn,men siden jeg har fått 3 barn kan jeg forestille meg hvor fælt det må være.
Ta vare på minnene fra svangerskapet,følelsene og tankene. Nyt tiden og kos dere med Emma,å ha Dennis i deres hjerte.

linnørtenånå sa...

Sender varme tanker. Jeg vil aldri forstå fullt ut hvordan det er å miste sin egen sønn. Men begge mine bestevenninner mistet sine sønner i vår, ei i uke 21 og ei i uke 36. Så jeg forstår sorgen og sørger selv om en kan få si det over tapet av tantebarnet mitt. Som jeg ser på han som, blodsbånd eller ikke :D
Håper dagen går bra i morgen. Tenker på deg..

Vigdis sa...

Sender deg gode tanker!
Har selv mistet i uke 17, og broren min mistet dattera si i uke 24. De har nå en sønn (Dennis :-)) som er født i uke 25, han er nå blitt ett år (fra termindato) og er en superherlig gutt :)
Hvilken svangerskapsuke er Emma født? Hun er forresten kjempesøt :)

Line sa...

Tusen takk alle sammen, for alle gode tanker og god støtte! <3
Det setter jeg utrolig stor pris på! Det er tøft, men jeg hadde ikke klart det uten Emma! <3

Tusen takk! -puss puss

may sa...

varme klemmer til deg fra ei som og er englemamma.skal tenne et lys for lille dennis i kveld.<3

Line sa...

Vigdis: Tusen takk! <3

Så bra at det gikk bra med broren din til slutt, at det gikk bra med Dennis! Dem har på en måte samme historien som oss.. Dennis mistet vi i uke 23, og Emma holdt på å komme i uke 23, da jeg ble innlagt på Riksen, men hun holdt seg heldigvis i 5uker til, så hun er født i uke 28.

Tusen takk, du vet vel det selv hvor tøft det er å miste sitt eget barn i magehuset! Det er det verste jeg har opplevd!

Masse klemmer<3

Lite hi sa...

<3

Varne klemmer og tanker til deg.