Det er som sagt ett år siden vi mistet vår lille Dennis i magehuset. Vi kom kun til 23.svangerskapsuke, og etter det tok det brått slutt. Dagen i dag har jeg gruet meg til lenge, og i det siste har jeg tenkt mye på Dennis. Jeg prøver å ikke tenke for mye på han, for nå har vi Emma, og jeg er så ubeskrivelig glad for det, men jeg kan ikke la være, jeg tenker såklart litt på Dennis hver eneste dag! Han er sønnen vår, vår lille baby vi ikke fikk ta med hjem.
Dagen i dag ble ikke helt som planlagt.. Jeg hadde gjort meg en liten TO DO-liste, slik at jeg kunne ha noe å gjøre i dag så takene ikke tok helt over. Jeg fikk ikke gjort noe av det som sto på listen, og jeg har tenkt masse på engelen vår i dag. Men det at jeg har Emma og Espen har gjort at dagen har gått overraskende bra selv om det har vært tøft.
Må takke dere for all omtanke og kjærlighet vi har fått fra dere, venner og familie! Dere er så gode, og det er så godt å slippe og føle seg så alene på en slik dag!
Emma og jeg tok oss en liten tur på graven i kveld for å tenne litt lys til Dennis.
Nå er leiligheten full av levende lys, alle til gutten vår i himmelen.
Jeg er så utrolig glad for at jeg har Emma og Espen, og for at vi ikke tok dåpen i dag! Nå er dagen snart over, og i morgen kommer en ny dag, en ny uke begynner med nye muligheter.
